Gjuhë të tjera parë nga shqipja

Nga Margarit Nilo

Beni vrejtjet ne se nuk kam te drejte. A kam te drejte une per kete punim apo jo, ne se nuk kam te drejte me thoni perse?!. Kam vite qe kontaktoj me profesoret e larte te glues dhe ma hedhin posht pa asnje argument, thjesht me thon ”je kunder gjith botes”.
Kam mbi 5 vjet qe kam ber disa punime mbi etimologjin e shqipes, greqishtes dhe romakes(deri diku edhe rusishtes), kam ber 10 libra mbi etimologjin e ketyre glueve
. Vertetoj se cdo fiale e tyre eshte e ndertuar nga shqipia(=illiria) me bashkim te fjaleve te thieshta shqipe, fenomen qe ka ndodhur me rastin e shkrimit te glues ne lashtesi. Ajo qe me pare thuhej me ni fjali te tere, ne kohen e shkrimit u permbloth ne nje fiale te vetme. Pra shqipia asht illirishtja e lashte me fialeza te vogla e te ndara, ashte glua qe ka kriju gluet e tjera. Duke hyre per here te pare ne logjiken e ndertimit te fialeve, ku baze jan foliet shqipe ”i, in, ir = hy, hyn, hyr” dhe ”ri, rin, rir”(te cilen glutaret tan e kan hek nga fialori); -eshte folia ndimese ”e, es, et, est = eshte”; -jan emertimet e diellit dhe cdo gje qe lidhet me diellin(i cili deri von njifej si i vetmi zot), ku cdo fiale e thjeshte mer kuptim ne saj te ni vetie te DIELLIT apo ILLIT; -jan edhe nyjet e shqipes ”k = q” dhe ”t”, ku kryesorja eshte nyja ”q”. Keto jan ellementet baze te fiale formimit te fialeve te thieshta, dhe se jan te gjitha elemente te shqipes(=illires). Ku vertetohet se greket dhe romaket jan pjelle illire dhe se glua e tyre eshte glue e formuar nga shqipia.

Shembull(=example):
eg: gloria(=lavdi = glory) = g(= q) – lo – ri – a = q – la – ry – a = that – ap – enter – is =rise ap, enter ap, glorify; -with himself latin(roman) language would be): ”qui – sopra – intra – e”; -as you see, complies is only with Albanian language.
or: aquila(=shqipona = eagle) = a – q – u(hy) – il – a = is – that – enter – in star(il) – is = is – that – enters – up(in ”san” or in the ”star = il”). -with himself roman language would be: e – qui – intra – sopra(=up, in sun(=sol)); -as you see, complies is only with Albanian language.
or: candela(=candle, light = kandili, qiri qe ben drite) = k – an(=hyn) – dela(=dili) = q – hyn – dili = that – enters – dela(=dili = sun) = enters ”sun”, enters the light; -with the roman(=latin) language will be ”qui – intra – sol – e” but that is in albanian language ”c – an – dela(=dili) = q – an(=hyn) – dili = that – enters – sun – is”; -as everywhere complies is only with Albanian language.
or: dolce, dulce(=ambelsin = sweet) = dol – c – e = dol(=dill=sun) – that – is = sun – that – is = is the sun, is like the sun, it is very good (like the ”sun = dol = dil, diell). With latin language it will be ”sol – qui – e”; -complies is only with Albanian language.
Example from ancient Greek: ”dramatopios(= ai qe ben drama = he who made drama) = drama – to – pi – os = drama – te – be – esh = drama – to – do – is”. -with Greek language is: ”drama – na – kani – ine ”, as you see, complies is only with Albanian language). -and this is for all the words of ancient Greek and Roman. 
 -or the greek and roman word: latria(=λατρεια(in greek)) = worship; adoration(when you boast someone, you raises him very high = lat – ri – a = lat – ry – a = up(on high) – enter – is = enter up(on high), you boast someone, you raises him veri high(= e ryn lat, e mburr shume, e ngre lat). With Greek language would be: ”latria = apano(= on high) – to benis(to sikonis = to enter) – ine(=is) = apano – to sikonis – ine = on high – to enter – is”; -the word comply only with Albanian ”lat – ri(ry) – a”. 
-or: the Russian words ”rodill, rodit = lind, del nga erresira ne diell ose ne dit” = ry – dill/ ry – dit = enter – sun/ enter – day = enter to the sun, enter to the day, enter to the light = born, emerging from darkness into light”. With today’s Russian language would be ”vhodit – na sollncie”, but it is in Albanian language ”ry – dill/ ry – dit(= enter – to the sun / enter – to the day)”. 
Russians are Illire branch that opened up in the Caucasus and the Urals circa 1100-1200 BC, where crucified mainly with Mongols of Siberia.
Pak fjale nga librat e mi mbi romaken.
adolescens, adulescens(=ui, ultum), -[adolescens = a – dole – es – c – en(hyn) = a – diell – asht – q – hyn = hyn ne diell, hyn la, ngriet la, rritet, esht ne rritie te shpeit; -me italishten do qe ”e – sole – ce – entra”, -perputhia asht vetem me shqipen] = mosha e rinis, mosha e rrities, adoleshenca.
Apollon/is, -[ap – oll – on(hyn) = ap(=lart, mbi) – oll(=yll) – hyn = mbi – yll – hyn = ylli qe hyn mbi te gjitha yllat, dielli, perendia mbi gjith perendit] = Apolloni, perendia e diellit. -fiala mer kuptim vetem me shqipen. 
Calendae, Kalendae = dita e par muit qe sapo hyn, fillimi, hyria, lindia e muit; dita e pare e vitit, lindia e Krishtit; Kalandat greke(=illine = illire = shqiptare) = [kalanda = ka – land(lind) – a = qe – lind – a; -me greqishten do qe ”pu – gjenai – ine”; -fiala duket qe asht shqipe]// kolinda, kalinda(quet ne shqip kenga qe kendoet per krishtlindie); -jan fiale me orgjine shqipe.
Calendar-is, Calendari-um, -[calendar = ka – lend(=lind) – ar(hyr) = qe hyr(=hyn) me lindien e Krishtit, apo me lindien(fillimin) e vitit] = Kalendari, libri qe fillon me lindien e Krishtit, apo me lindien(fillimin) e vitit dhe shenon ditet dhe muit e vitit. -[edhe fiala ”Land = Toka, Dheu” eshte nga shqipia ”land, lind”; -sepse Toka(=Land) asht ajo qe ”land, lind = piell, ben, krijon, prodhon”].
Shenim: Krishterimi flet me gluen shqipe, kurse ne qe jemi shqipetare, na thone se nuk jemi vendas ne Ballkan dhe nuk jemi ne illiret?! -gjithe kjo eshte per ”merit” te glutareve ”tane”.
Candela(=kandili, qiri qe ben drite), -[k – an(=hyn) – del – a = q – hy – dil(=dill) – a = hyn dill(diell), hyn drit; -me vet romaken do qe ”c – intra – sol – e”; -kuptimi i fiales del vetem me shqipen; -po keshtu edhe ”centila = shkendia”]. 
carpentarius, -[caro – pen – ta – ri – us = karro – ben – te – ry(eci) – ish] = ai qe ben karro, ai qe ben karron te ry(eci); ai qe monton plotesisht ni karro dhe e ben gati te ”ry = eci”; -me romaken do qe: caro – facio – ce – intra – est; -(=amaksopigos(greqisht) = amakso-pi-g-os = amaksa(=karro) – be – g(=q) – ish); -kuptimi ne te dy rastet del vetem me shqipen(dhe lidhet me ”berien(montimin) e karrove, monton plotesisht ni karro, e ben te ”ry = eci”).
carrucarius(=karrocieri), -[karruca – ri(=ry) – os = karroca – ry – ish = ryn(nget) karroca]. -(eshte vetem ne shqip dhe romake; -dhe: cocchiere(italisht)).
cylindrus(=cilindri, cilindru), -[ci – lin – dru = qe – lun – dru = dru i dreit, qe lun(levis, rrotulloet)] = cilindri, cilindru. -duke qen fiala per druret e trashe e te dreite ne forme rulash apo cilindrash qe perdoreshin ne vend te rrotave ne lashtesi per transportimin e gureve te medhenje, qe i perdornin per ndertime muresh dhe piramidash. -fiale e perboteshme qe ka dale nga shqipia, ashtu si kane dale dhe shume te tjera.
elegans, elegante(elegant, i mir(i gjat dhe i bukur), çdo gja e mire i bukur dhe i gjate); -[ele – g – an(hyn) – s = yll – q – hyn – esht = hyn ne yll, hyn la = i lart e i pashem si ”illi=dielli”; -me romaken dhe italishten do qe ”sol – qui – intra – est/ sole – ce – entra – est”; -eshte shqipja e vetmja qe spjegon fjalet].
formula(=forme e persosur; -nga ”forma”), -[form – ul(=yll, diell) – a = form e persosur(si ”yll=diell”)] = forme(lloj, model, tip) i mir; form e mire, i mire; tip(formula), rregull, kanun; rregull matematik apo fizik; -(shprehje: trup i mire, me pamje te mire, e persosur; -etj = formula). -me romaken apo me italishten do qe ”forma – sole – e”; -por eshte shqip: ”forme – yll – e(esh)”.
iluminate, -[ilu – m – in(hyn) – at = illi(=dielli) – b – hyn – asht = hyn diell, hyn drit; -me greqishten do qe: ”ilio – pu – beni – ine”, -ku edhe ”ilio = illi, ylli”, greket i thon ”asteri = illi”, me gjithate e themi edhe ”ili, ilio = dielli”, ku do ishte ”ilio – kani(pu) – beni – ine”; -me italishten do qe: ”sole – ce – entra – e”; -nga te gjitha asht vetem shqipia qe perputhet me zberthimin e fiales] = i bardh, i ndriçem; qe zbardh, qe ndriçon, qe shkelqen.
India = [in(=hyn) – dia = hyn – dia(=dielli) = ana e lindies, ana e hyries Dias(=diellit); -teoria se ”india” ka mar emnin nga lumi ”indu” asht ni prrall mashtruse; -lumi ”indu” ka mar emnin nga vet ”india”, qe do te thot ”lindie”, ana e hyries ”dias = diellit”; -ashtu si ”Asia = Azia”; dhe ”Siria”; -dhe deri sa keto emertime tregoin lindien, atehere tregon se jan ven nga ni popull qe jetonte ne perendim(nga ”illiro-pellazget”)].
Pake fjale nga greqishtia e lashte(nga librat e mi).
grama ”A”.
αδελφο’ς – adelfo’s(=vella), -from: (α + δελφυ’ς = a – nji bark); -ku ”delfus = del – fus(fut) = del(nxier) + fut = barku; mitra e femres”; -qe ka dhene edhe fialen ”adelfus = vellezer, te ni barku”.
αλεκτρυω’ν – alektri-on, -[shpend fluturus – hyn = shpend fluturus, qe hyn la; – ku ”alektri(=shpend, shpand) = ale – k – t – ri = ylla(=lart) – q – t – ry = ryn la(ne ylla), fluturon”], nga [αλε’κτωρ] = pul; kapo’sh; shpend. -me greqishten do qe: ”asteria – pu – na – beni = pu beni apano(sta asteria), beni psila”; -perputhia asht vetem me shqipen.

αλκυω’ν – alkio’n, -[1- ali'(als) – ki – on = det – qe – on(hyn)/det gjuan; -2-al – ki – on(=hyn) = yll(la) – qe – hyn = hyn ne yll, hyn la, fluturon la; -ma shume jam per spiegimin ”2”], thon [α’γνωστη – e pa n(j)our] = falkon, shpend qe gjuan peshkun ne det(skifter = skipter deti).

ανατολη’ – anatoli’, -[1- ana + doli = ana + e dalies = ana e dalies/ ana e lindies diellit”; 2- ana – e dolit(=diellit)// ose: ana(=hyn) – toli(=Dielli)], nga [ανα-τε’λλω = ana- tell – o(=hy) = ana – diell – hy = ana e hyries diellit] = lindie e diellit/ lindie/ ana e lindies/ interval kohe gjate te cilit lind dielli apo ndoni yll. -me greqishten do qe: ”i plevra – iliu = i plevra pu beni o ilios”; -fiala shkon vetem me shqipen.

ανατολικο’ς – anatoli-k-o’s, – [lindor – k-os = lindor – q – ish/ ana – doli(dielli) – q – ish/ -ose: ana(=hyn, hyria) – Dillit – k – os = hyria e Diellit; ana e hyries se Diellit(dolit); -me greqishten do qe ”beni – ilios – pu – ine”, -perputhia si kudo asht vetem me shqipen], nga [ανατολη’ = lindie, ana e lindies diellit] = lindor.

Γ γ
γα’λα – ga’la, -[g – al(=yll; diell) – a = asht i pari ushqim; asht ma i miri(si dielli, ylli); asht i bardh(si drita e diellit); -me greq. do qe: ”pu – asteri(ilio) – ine”, -perputhia asht vetem me shqipen] = qu’mesh(klumesh), ta’mli.

γαλα’κτινος – gala’ktinos, -[γαλα(klumesh) – k-t-in(hyn) – os; -(gala – pu-na-beni – ine, -do qe me ”greek” e sotme, -ku edhe ”ga’la” spiegoet vetem me shqipen) = gala – q-t-hyn-eshte = ne gala hyn, gala ber, i ber nga gala(= nga klumshi)], nga [γα’λα] = prei klumeshi; prodhim klumeshi/ i bardhe, i bardhe si klumesh.

γαλακτοποσι’α – gala-k-to-pos-i-a, -[klumesh – k-te-pish – i(hy) – a = klumesh – q – te-pish – hy – a(ash) = hyn ne ata qe pi klumesh/ -dhe: klumesh – q – te – pos(besh) – i(=hy) – a = hyn ne ata qe bon klumesh], nga [γαλακτο – πο’της(potis)] = pirie qumshi/ ushqim me prodhime qumshi/ qumesh bosh(=besh, punosh).
-(me greek e sotme do te qe: ”ga’la – pu-na – pi – ine”; -ku edhe vet fiala ”ga’la” zbertheet vetem me shkipen: ”ga’la = g – al(yll, diell) – a = i bardh(si Dielli(ylli)); i pari ushqim(si Dielli(ylli)).

γαλουχε’ω – gal-uqe’-o, -[gala – uçe'(ushqe) – o = gala(klumesh) – ushqe; -ku: ”uqe’ = uçe’ = ushqe’ ”], thon nga… [γα’λα + εχω(= eko = kam; -etj), -por ska lidhie me ”exo”; -greket mundoen te japin spiegim te gabuar(ku te mos duket shqipia)] = ushqeem me klumesh, pi klumesh/ (metaforik): ushqei; i (j)ap di’e.
(me greek e sotme do qe: ”gala + trefome”).

γαλoυ’χησις – gal-u’qis-is, -[gala – uqis(ushqesh) – is = klumesh – ushqesh-ish], nga [γαλουχι’α] = buzzenia(thithia e qumeshtit me buze nga femia); ushqimi me qumesh; te ushqehesh me qumesh, te ushqesh dike me qumesh. -me greqishten e sotme do qe ”gala – trefese – ine”; -perputhia si gjithemon asht vetem me shqipen.

Shenim: Fialet e me siperme qe permbain fialen ”gala = klumesh” jan nga fialet ma te lashta illire(=illine = ”greke”), dhe te gjitha kan kuptim shqip. 
Me poshte keto fjale jan te interpretuara edhe ”greqisht”.

γα’λα – ga’la, -[g – al(=yll; diell) – a = pu – al(asteri; ilio) – ine = ine asteri(=al), ine o protos fagito, ine o kaliteros fagito(san to ”al = asteri”), is aspro(san to fos pu kani to ”al = asteri; i to ilio”); -me tin elliniki glosa tha itan: ”pu – asteri(ilio) – ine”, ala ine ”g – al – a = pu – asteri – ine”; -συμμόρφωση pigeni mono me tin alvaniki glosa] = qu’mesh(klumesh) = gala.

γαλα’κτινος – gala’ktinos(ine apo to gala, beni se gala, ine paragogji tis galas/ ine aspros(san to gala), -[γαλα(=klumesh) – k – t – in(=hyn=beni) – os = gala – pu-na-beni – ine = beni se gala, ine apo gala; ine ‘aspro’ opos ine to gala(etsi tha itan me tin simerini elliniki glosa); -bori na pis ke ”gala – ktizmeni – os(=ine)”; -ala: gala – k – t – in(=hyn=beni) – os = gala – pu – na – beni – ine” ine mono apo tin alvaniki glosa].

γαλακτοποσι’α(gia na pinis gala; fagito pu to kanis(=pis) apo gala, paragogji tis gala(pu to pis(=kanis) apo gala); – gala-k-to-pos-i-a, -[klumesh – k – te – pish – i(hy) – a = klumesh – q – te – pish – hy – a(ash) = gala – pu – na – pini – beni – a(=ine)/ -ke: klumesh – q – te – pis(=besh=kanis) – i(=hy) – a = gala – pu – na – pis(=kanis) – hy – a(=ine)/ -ke: klumesh – pish – a = gala – pinis – a(=ine)/ ke: klumesh – pis(besh) – a = gala – kanis – a(=ine); -συμμόρφωση pigeni mono me tin alvaniki glosa].

γαλουχε’ω – gal-uqe’-o(=trefome me gala), -[gala – uçe'(ushqe) = gala(klumesh) – ushqe = gala – trefome/ ke: ”gala – trefo(kapion)”; -pu: ”uqe’(= uçe’ = ushqe’) = trefome, trefo(ellinika)”; -συμμόρφωση pigeni mono me tin alvaniki glosa].

γαλoυ’χησις – gal-u’qis-is(=na trefese me gala, na pinis gala), -[gala – uqis(ushqesh) – is = klumesh – ushqesh-ish = gala – trefese – is(=ine)]. -συμμόρφωση pigeni mono me tin alvaniki glosa].

γαλουχι’α – galouqi’a(=na trefese me gala; na fas ke na pinis gala) -[gala – uqi'(ushqe) – a = klumesh – ushqe – a(=ash) = gala – trefese – a(=ine); -συμμόρφωση pigeni mono me tin alvaniki glosa].

Σημείωση: Ta parapano logia ine apo ta pio palia logia tis ellinikis glosas; -opos ta vlepete, to noima to pernun mono me tin allvaniki glosa.

Δ δ (dhe’lta(=delta)).

δαλερο’ς – dalero’s, -[dale(=diell) – ro – os = diell – ry – esh = ryn ne diell(=dale), asht e nxet(si ”dale = dille, dielli”); -me ”greqishten” e sotme do qe: ”ilio – beni – ine”; -asni perputhie me greqishten, perputhia a vetem me shqipen], nga [δαλο’ς] = ajo qe digjet/ e nxete, qe dieg.

δει’λη – dhi’li, -[dil(diell) – i(hy) = hyria(fundosia, perendim) i Diellit], nga [δει’ελος] = von ne da’rke, koa kur iken dielli/ koha e ngrenies da’rkes/ da’rke, mbre’mie(= δειλινο’)// Shprehie: di’li mesimvri’a = Dielli mesdi’t; -dei’li(di’li) opsi’a = dielli + ops(shikim) – i(hy) – a = dielli perendon(iken ”opsi = pamia”); von ne da’rke(kur iken ”dili”).
[ne fia’let e greq. se vieter ne shumicen e rasteve e nita fia’le ka shume kuptime, shpesh edhe te kunderta; -kio i detikohet vetis se dy fishte qe kan foliet ”i, in, ir, is; ri, rin, rir, ris(rysh)” te cilat (j)apin si pohoren dhe mohoren].

δειλινο’ς – dhilino’s, -[dil – in(hyn) – os = Dill(diell) – hyn – esh = e perendimit, e hyries ”Dilit(Diellit)” esh], nga [δει’λη] = ajo qe baet ne mbre’mie(da’rk), e mbre’mies, e da’rkes. -me greqishten e sotme do qe: ”ilio – beni – ine”; -perputhia a vetem me shqipen.

δειλο’ς – dhilo’s, -[dil – o(=hy) – os = diell – hy – esh = hyn ne diell, hyn larg, shkon larg, iken, largoesh, shkon larg(deri ne dill); -me greqishten e sotme do qe: ”ilio – beni – ine”; -perputhia a vetem me shqipen], thon nga [δει’δω] = i lodhur(=lo – d – ur = la(=larg; ill(diell)) – t – hyr = hyn larg, shkon larg(ne ”ill=dill”))/ (j)o burr/ friks, i tre’mb(qe ja mbath, qe iken, qe largoesh(shkon larg deri ne ”dill=diell”)/ nieri kot, pa vlere/ i lodh, i vu’it, i mundu’.

Shenim: Me poshte keto fjale jan te interpretuara edhe ”greqisht”.

δαλερο’ς – dalero’s(auto pu kieete/ zesto, pu se kei), -[dale(=diell) – ro – os = diell – ry – esh = ilio – beni – ine = beni ston ilio(=dale, dile), ine zesto(san to ”dale, dile = ilio”); -me tin simerini elliniki glosa tha itan ”illio – beni – ine”, ala ine ”dale – ro – os”; -leksi pigeni me tin alvaniki glosa].

δαλο’ς – dhalo’s(=fotia, δαδιά, δαυλούς/ αστραπή/ ilio/ arkeos, palios), -[dal – os = diell – esh = zestos, pu se kai ine(opos ine o ”dalos = ilios”); -leksi perni noima mono me tin allvaniki glosa].

δει’λη – dhi’li, -[dil(diell) – i(hy) = diell – i(=hy) = ilio – beni(=pigjeni sti dhisi), ο ήλιος(=dili) πηγαίνει στη δύση] = arga to vradhi(otan feugji o ilios(=dili))/ skotadhi; vradhi(= δειλινο’)// frasis: di’li mesimvri’a = Dielli mesdi’t(=ilio sto mesimerino); -dei’li(di’li) – opsi’a = dielli(=ilio) + sti dhisi tu.

δειλινο’ς – dhilino’s, -[dil – in(hyn) – os = Dill(diell) – hyn – esh = ilio – beni(pigjeni) – ine = ine tis dhisis, ine vradhinos(otan feugji o ”ilios = dili”)] = auto pu gjinete to vradhi, vradhino, pu gjinete otan feugji o ilios(=dili). -me tin simerini elliniki glosa tha itan: ”ilio – beni – ine = otan beni(feugji) o ilios(=dilos)”; -ala ine ”dil – in – os”; -to arkeo leksi pigjeni mono me tin alvaniki glosa.

Δη’λος – Di’los, -[die – ill – os = mera – il(=asteri) – os(=ine) = ine to asteri(=ili) pu kani ”die = mera”, pu kani fos = o ilios(=dilos, dili, -sta alvanika)] = to nisi Dilos; ”Δη’λος = Di’los = Dielli(=o ilios) = Apolloni” (to nisi Dilos, o ieros topos ton arkeon ellinon(=illiron) pu γιορτάστηκε για ton illio(=dili, dilo = Apolloni). -to onoma ine apo alvaniki glosa.

Vazhdoim me poshte me disa fiale te tjera.

δελφι’ν(= δελφι’ς) = del-fi’n, -[del – futet(fundoset); -se delfini noton keshtu: her ”del” dhe her ”futet” ne ui; -delfini eshte kafsha e vetme detare qe noton ne kte forme], nga [δελφυ’ς(= barku) = del(nxier) + fut(fus); -qe ka dhene edhe fialen ‘greke’: ”adelfus = a – delfus = a + nje bark = te nje barku, vellezer] = delfi’n; skulptur delfi’ni.

δελφυ’ς – del-fu’s, -[del – fus = del – fut = del(nxier) + fut = barku/ mitra e femres/ kerthiza; -dhe: ”adelfus(=vllezer = te ni barku) = a + delfus = a(= ashte) + 1 bark(=delfus) = te lindur prei 1 barku = vllezer”] = ba’rku/ mitra e femres/ kerthiza.

Δη’λια – dhi’lia, -[dilli(=dielli) – a = dielli-ashte; e diellit ashte; -ku: ”Dili = Dielli = die + elli = elli(ylli) qe ban die(dit, drit)”; -fiala shqipe ”dielli” asht ma e plote se ajo ”greke” ilios, -se ”ylla” ka plote, por ylli qe ban ”die = dit, drite” asht vetem ni], nga [Δη’λος] = fest per nder te Apollonit(perendia e Diellit) qe behei ne Δη’λο(mendimi im eshte se fiala eshte per Dilin(Diellin), fest qe ba’ei ne ishullin Di’los pran Mi’konos, ne ishuit qikladhes(midis Athines e Kretes).

Δηλιασται’ – dhili-aste’, -[dili – ast – e(hy) = Dielli – asht – hy(shko) = qe hyn(shkoin) ne ishullin Dillo(afer ishullit Mikono)], nga [Δη’λος] = perfaqsusit e qyteteve qe dergoheshin ne Δη’λο per festen e ”Di’los = Apollonit = Diellit(auto)”.

Δη’λος – Di’los, -[die – ill – os = esh illi qe ban die(=dit, drit) = dili, dielli] = i’shulli Dilos; ”Δη’λος = Di’los = Dielli(auto) = Apolloni” (Dilos eshte ne i’shuit Kikla’dhes, ne Egje’ midis Athi’nes dhe Kre’tes, afer Mi’konos, mbaet si vend i sheit i grekve te lashte(=illinve = illirve) se ishte vendi ku festohei per ”dilli, dillin”.

Ee
ειλικρινη’ς – ili-k-rin-i’s, -[ili(=ylli, dielli) – k(q) – rin – ish = ryn diell(dit, drit); -me greq. e sotme do qe: ”asteri(ilio) – pu – beni – ine”, -si kudo perputhia asht vetem me shqipen], thon [αβε’βαιη – jo e vertetu] = i pa diallzu, i çilter; i paster; orgjinal.

Ηη
Shenim: Ne lashtesi, gjithe planetet(perfshi edhe ”dilli, tilli = dielli”) ishin me ni emertim dhe me ni kuptim, ishin te gjith ”ylla, illa”; -edhe ”dilli, tilli = dielli” ishte ni yll(ill); -por illiret e cilesuan ”dilli, tilli = dielli” per te thene se ai ishte ”illi” qe ben ”die = dit, drit”; -pra: ”dielli = die(=dit) + elli = elli qe ben die(=dit, drite)”; -mund ta thuash dhe ”illi” qe eshte ”die, dio = zoti”; -por une jam per kuptimin e pare(illi qe ben ”die = dit, drit”).

ηλε’κτωρ – ile’ktor, -[ile – k-t-or = ile – q – t – yr = ile(= drit; diell; yll) – q – t – yr = hyn ne diell, asht diell, asht si diell], thon [α’γνωστη – pa niour(= nour, njour) orgjina e fiales] = i ndritshem, si Diell, rrezatus. -me greqishten e sotme do qe ”ilio – pu – na(se) – beni = beni se ilio, ine san to ilio”, -si kudo perputhia eshte vetem me shqipen.

Ηπειρος(=Ipirus); -(= Epiri, jugu i Shqiperis; etj(si me poshte)), -[ep(=la) – ir – us = la – hyr – ish = hyn la, vend i ngritur, vend malor] = Epiri(jugu Shqiperise), toke, vend qe eshte mbi nivelin e Detit, qe esht mbi(lart)/ siperfaqe e madhe toke(mbi uj), kontinent/ vendet mesdhetare, gjith vendet e larta, qe jan mbi uj/ Azia, vendet Aziatike.
Κ κ

καλλονη’ – kalloni’, -[k – all(yll, diell) – on(hyn) – i(ish) = q – yll(diell) – hyn – ish = qe hyn ne yll(diell); e bukur dhe e mir (si ”ylli = dielli”); -me greq: e sotme do qe ”pu – asteri(ilio) – beni – ine”; -si kudo perputhia asht vetem me shqipen], nga [κα’λλος] = bukuri, pamie e bukur/ grua e bukur.
Sinonim: καλλοσυ’νη – kallosi’ni (=q – yll – ish – ini(hyn) = qe ne yll esht hyn)= bukuri/ miresi.

καλο’ς – kalo’s, -[k – all(yll, diell) – os = q – yll – esh = eshte yll, asht ma i miri nga te gjithe; -shprehie qe perdoret edhe sot ne te niten forme ne shqip, pavaresisht se glutaret ”tan” nuk e kan vene ne fialorin qe kan ber…?!!. -me greek e sotme do qe: ”pu – asteri – ine”, -asni perputhie, perputhia si kudo a vetem me shkipen], thon [αβε’βαιη – pa n(j)our orgj. e fiales] = i mir, i bukur/ i deshiru/ i shi’shem/ i shkelqym, i veçant/ i dreit, i vlefshem/ i pershtatshem/ kryesori, ma i rendesishmi.

L l
λειτουργι’α – lit-ur-gji’-a, -[1- lit(=lat, lart) – ur(hyr) – gji’ – a = lart – hyr – qe – a = hyn la(lart), shkon te zoti, i dreitoesh zotit(illit, diellit) qe asht la; 2- nga ka dale dhe ”lut(lus) – hyr – qe – a = hyn lutie, lutesh; i dreitoesh zotit lat(lart)”], nga [λειτουργε’ω-ω] = veprim, kryerie e ni pune/ grumbullim i gjith popullit per festa fetare per te nderu apo adhuru zotin. -spiegimi ”1” me greqishten do qe: ”pano – beni – pu – ine = beni apano, beni sto Theo”; -perputhia asht vetem me shqipen.

Shenim: Gjith bota e krishter flet gjuhen e krishterimit me ane te gjuhes shqipe, kurse neve na thote: ”ju nuk jeni qe ketu, ju u solli turku ketu”????????!!!!!!!;;;;;.

λειτουργο’ς – liturgo’s, -[lit(lat, lart) – ur(hyr) – g – os = lart – hyr – q – esh = lart hyn, hyn lart(ke zoti), i lutesh zotit; nderton(ngre lart diçka)], =veprus, qe ben diçka, qe ngre diçka larte, i zoti, i aft/ teknik, zanatçi, qe ben gjera me vler, qe ben shpikje te reja/ qe ben shume gjera, i ben te gjitha// qe eshte ne sherbimet e larta shoqerore// ai qe kryen sherbimet fetare ne kishe, qe eshte adhurus i zotit. -me greqishten do qe: ”apano – beni – pu – ine”; -perputhia asht vetem me shqipen: ”lit – ur – g – os = lat – hyr – q – esh = hyn lat, hyn ke zoti”.

Shenim: shikoni dhe mbaresat e fialeve me larte, te gjitha jane e glues shqipe.
Tt
Shenim: Ketu, te germa ”T”, do te shikoni se si emertimi i diellit esht i dhen me te gjitha llojet e zanoreve: ”tali, teli, tili, toli, tuli = dili, dali, deli, doli, duli = dili, dilli, dielli”; -pra ne lashtesi nuk ka patur keto rregulla gramatikore qe jane sot; -si emrat edhe foljet thuheshin me te gjitha llojet e zanoreve, per te krijuar fjale te ndryshme qe te ishin te dallueshme nga njera tjetra.
ταλαιπωρι’α – talepori’a, -[tale(=dile, diell) – po – ri – a = diell – bo – ry – a = ryj ne diell(=tale, dile), ryj shume larg, shkoj larg (si ryn ”tale = dile”), vij verdall (si ”tale = dile, dielli”) = lodhem, mudoem] = vuitie, mundime, lodhie. -me greqishten do qe: ”ilio – kani – beni – ine = kani pu beni ston ilio”; -spiegimi i fiales del vetem me shqipen.
ταλαι’πωρος – tale’poros, -[tale – po – or(=hyr) – os = diell – bo – hyr – esh = hyn ne ”tale = diell”, shkon larg(deri ne ”tale = dile = dill, diell”), vin verdall (si ”tale=dile, dilli”) = lodhesh, mundoesh] = i vuitun e i mundu, i lodhur, i torturu nga lodhia, fatkeq.
τα’λαντον – ta’lanton, -[talante – on(=hyn) = lekundie – hyn(ben); -ku: ”talante(= lekundie) = tale – an – t – e(esh) = dile(=diell) – an(=hyn) – t – ish = hyn ne ”tale=diell”, lekundesh si dielli gjat rrotullimit te tij(lart-posht; maitas-diathtas, lindie-perendim, veri-jug); -se fillimisht menonin se ishte dielli qe rrotullohej dhe jo Toka] = lekundie/ dallgezim/ peshore, krau horizontal i shkallezu i peshores. -”talante” me greqishten do qe: ”ilio – beni – na – ine = beni se ilio, kunai san to ilio”; -spiegimi i fiales del vetem me shqipen.
τα’λαρος – ta’laros(tellaros), -[tall(=dall=dill, diell) – ar – os = diell – hyr – esh = hyn ne diell, asht shume i madhe] = kosh apo shporte e madhe e ber me thurie(pleksie). -me greqishten do qe: ”ilio – beni – ine”; -spiegimi i fiales del vetem me shqipen.
τα’λας – ta’las, -[tall – a(hy) – as = tell(=dell, diell) – hy – esh// -ose: tal – as = dill – ash = diell ash, hyn ne diell, shkon shume larg(deri ne ”tell=dell=diell”), vin verdall (si ”telli = delli, dielli”)] = i allakat(ur), i vuit, i mundu, i lodhun shume, qe s’di çte beje. -me greqishten do qe: ”ilio – ine”; -spiegimi i fiales del vetem me shqipen.
τελαμω’ν – telamo’n, -[tele(=dele = dielle) – m – on(=hyn) = diell – b – hyn = hyn ne diell, hyn larg, asht e gjate] = rrip, shirit, litar, lidhese e gjate; -(tele bakrri, etj). -me greqishten do qe: ”ilio – kani – beni = beni mekri ston ilio, beni makria”; -spiegimi i fiales del vetem me shqipen.
τελε’θω – tele’to, -[tele(=dele=dielle) – et – oo(hy) = diell – esht – hyj = hyj ne diell, jam akoma ne drit, rroj, ekzistoi] = jam, ekzistoi; rroj.
τε’λε(ι)ος – te’lios, -[tele – i(=hy) – os = diell – hy – esh = hyn ne diell, del lart, del ne krye, e perfundon plotesisht; i ber, i perfundu; i piek, qe ka arrit ne fund(se dielli konsiderohei se ishte fillimi dhe fundi(ishte krijusi))] = ai qe ka arrit ne fund, asht piek plotesisht; i persosun, i perkry, i piek, i perfundu plotesisht; i piek ne mosh, i ber burr; çdo gje e perfundu plotesisht edhe sakt. -me greqishten do qe: ”ilio – beni – ine”; -spiegimi i fiales del vetem me shqipen.
τελειο’της – telio’tis, -[telios – t – is = i fundit, i skait; i perfunduar – t – ish] = fundi/ ai qe ka arrit ne fund. -me greqishten do qe: ”telios – na – ine”; -spiegimi i fiales del vetem me shqipen.
τελειωτικο’ς – teliotiko’s, -[teliotis – k – os = perfundus – q – esh] = ai qe ka aftesi te perfundoi diçka. -me greqishten do qe: ”iliotis – pu – ine”; -spiegimi i fiales del vetem me shqipen.
Shenim: shikoni edhe mbaresat e fjaleve me larte, te gjitha perputhen vetem me shqipen; -(”-os, -is; -t – is; -k – is(=q-ish)”; -greqisht jane: -”-ine, -na-ine; -pu – ine”).
τελετη’ – teleti’, -[tele – et – i(=hy) = dele(=dielle) – esht – hy = hyn ne diell, hyn la, i del ne krye, e perfundon ni pune// hyn ne ”tele = dele=diell”, hyn ke zoti(=dielli), i falesh zotit(=diellit)] = dalie ne fund, perfundimi i plote i diçkae/ veprim fetar ne kishe, kryeria e luties ndai ”zotit = teli, diellit”. -me greqishten do qe: ”ilio – ine – beni = ine pu beni ston ilio”; -spiegimi i fiales del vetem me shqipen.
τελευται’ος – teleute’os, -[tele(=dele=dielle) – ut – e(hy) – os = dielle – esht – hy – esh = hyn ne diell, hyn ne skain ma te larget] = ajo qe ndoth ne fund; qe ndodhet e fundit. -me greqishten do qe: ”ilio – ine – beni – ine”; -spiegimi i fiales del vetem me shqipen.
τελευτη’ – teleuti’, -[tele – ut – i(hy) = dele(diell) – esht – hy = hyj ne diell, hyj la, dal persiper, dal ne krye, e kryj(e perfundoi) plotesisht// hyj ne diell(=zot), vdes, hyj prap te krijusi(dielli=zoti)] = berie, kryerie e ni procesi perfundimtar/ marim, fund, vdekie/ rezultati perfundimtar.
τελε’ω – tele’o, -[tele – o(=hyj) = dielle – hyj = hyj ne diell, hyj ne fund] = mbaroi, jap fund, perfundoi, bai(kryei) plotesisht/ vdes, mbaroi, arrij ne fund/ kryj zakonet fetare(lutien ndaj ”zotit=telit, diellit”)/ pagui taksen(taks per perfundimin e ni pune, apo taks per zotin(=telin=diellin)); -etj.
τελωνει’α – teloni’a, -[tele – oni – a = dielle – hyn – a = hyn ne diell, hyn larg, hyn ne skai(ne fund), e perfundon ni pune, i del e fund(ne ”tele = dile, diell = zot”)] = fundi(mbarimi) i ni pune/ pagimi i taksave; vend pagimi i taksave. -me greqishten do qe: ”ilio – beni – ine”; -spiegimi i fiales del vetem me shqipen.
τη’λε – ti’le, -[til – e(hy) = dill(diell) – hy = hyn ne ”til = dill, diell”, hyn shume large(ashtu si hyn ”tili = dili, dielli”; -ashtu si hyjn edhe rrezet e ”tili= dilit” qe hyjn ne pafundesi)] = larg, shume large. -me greqishten do qe: ”ilio – beni”; -spiegimi i fiales del vetem me shqipen.
τηλο’θι – tilo’thi, -[til – ot – i(=hy) = dil(=diell) – esht – hy = hyn ne diell, hyn shume large; apo: hyn deri ku hyjn rrezet e diellit(ne pafundesi)] = larg, shume large.
τηλο’σε – tilo’se, -[til – os – e(hy) = dil(diell) – esh – hy = hyn ne diell, hyn shume large(si edhe ”tili = dili = dielli”); apo: hyn deri ku hyjn rrezet e diellit(ne pafundesi)] = large, shume large.
τινα’σσω – tina’sso, -[tin – as – oo(hyj) = tun(=tund) – ash – hyj; -(si e kuptoim sote); -ku: ”tin = tun(tund) = te – in(hyn) = hyn ne ”te=the, teo, dio = dill” = hyn ne diell, tundet si dielli(qe shkon ”la-posht, maitas-diathtas, lindie-perendim, veri-jug”)] = tund, lekund/ tundem, lekundem. -me greqishten do qe: ”kuna – ine – beno = beno se kuna = kuniso, kunao”; -spiegimi i fiales del vetem me shqipen.

 
 

PëlqejShiko më shumë reagime

Komento

Margarit Nilo Z. Lutfulla Peza, Mili Budka, etj mundesisht beni vrejtjet tuaja. Keshtu eshte e gjithe puna ime mbi etimologjin e greqishtes, romakes, shqipes dhe pak mbi rusishten. Jan ribotime te reja(me permiresime).
Margarit Nilo
 
Margarit Nilo mos u merzitni se pak fjale ne hyrje jan ne Anglisht, me posht spiegimi behet me shqipen.
Blendi Qesaraku
 
Blendi Qesaraku Respekt per punen tende!
Kastriot Gjini
 
Kastriot Gjini I nderuari Z.Margariti,përgëzime për mundin e thënë,por desha ta përmend fjalët refuzuese ndaj punës tuaj citoj”je kundër gjith botës”po çka të keqe këtu nëse e vërteta është në anën tënde,si paska të drejt e gjith bota kundër teje (të vërtetës),e nuk paske të drejt ty kundër botës(gënjeshtrës). Andaj secili ka të drejt ta thot mendimin e vet ,por askush nuk ka të drejt ta nënçmoj asken edhe atëher kur mund të gaboj.shum respekte për ty
Blendi Qesaraku
 
Blendi Qesaraku Jam shume dakord z. Gjini
Margarit Nilo
 
Margarit Nilo U faleminderit per mendimet qe jepni, dhe u bej me dijeni se e ketij lloji eshte puna ime. Per te kuptuar presionin qe ushtrohet ndaj meje, mund te shikoni tani ne Gazeta Shekulli, faqe e pare(afer fundit ne krahun e djathte), atje ku flitet mbi gjuhenShiko më shumë
Margarit Nilo
 
Margarit Nilo botimi im i fillimit ishte 6 libra mbi etimologjin e shqipes, greq. lasht, romakes, pak mbi rusishten, dhe ne fund nje fjalor permbledhes me fjale te zgjedhura nga gjithe keto glue. Me von u permblodhen ne kater me ripunim te permiresuar. Pra 4 librat e fundit jan me te ripunuarat.
Margarit Nilo
 
Margarit Nilo Artur, jepe pa frik, debat do bejme. Ato qe une them nuk jan nje rastesi, jan dhjetra mijra fjale qe marin kuptim vetem keshtu si them une. psh: fjala ruse: ”radill, radit = lindie, dalie ne dit, dalie ne diell”, =ry – dill(diell) = ry – dit = ryn neShiko më shumë
Margarit Nilo
 
Margarit Nilo kam thene se gjithe fjalet e te gjitha gluve jan bashkim i fialezave te thjeshta shqipe(=illine = illire) ne njeren apo ne tjetren form. Greket e lashte jan shqipetaret. Greket e lashte kishin dy fise te mdha ”ionet” dhe ”doret(gegenia)”; -keto dy fise te medha i ka edhe sote vetem populli shqipetare. Istoria duet korigjuar.
Klubi Korçar
 
Klubi Korçar Mos u ndal!
Madheshtine duhet ta shohesh nga larg.
Ne jemi shume afer teje dhe… duhet kohe e larget qe te te kuptojme.
Vazhdo ngritjen
Margarit Nilo
 
Margarit Nilo B. Doka, te shof qe je fut ketu, pse nuk jep ni mendim?!
Donika Derjaj
 
Donika Derjaj Shperndajeni …Eshte ndihma me e Vogel qe mund ti japim Margaritit …Ju flm
Margarit Nilo
 
Margarit Nilo faleminderit Donika.
Abdullah Begolli
 
Abdullah Begolli “Kam vite qe kontaktoj me profesoret e larte te glues dhe ma hedhin posht pa asnje argument, thjesht me thon ”je kunder gjith botes”. Mos i quani profesor te larte ata qe nuk ua dijne vleren studimeve tuaja, i kan zili pse nuk kan arritur ti bejn vete dhe tentojne ti zhvlersojne. Angazhimet tueja studimore tregojne se gjuhes sone qe nga lashtesia ka kush i del zot. Respekt per punen tuaj me shume vlere i nderuar Margarit Nilo
Margarit Nilo

Shkruaj një përgjigje…
 
Margarit Nilo
 

Margarit Nilo Fleminderit Begolli, por ata ndikojn shume keqe duke dhen vetem mendime negative.

Më pëlqen · Përgjigju · Prill 2 në 1:24.MD

 

Comments

comments

-----